[Gå til side 1]

Jeg krever veldig mye av meg selv, ingenting skal være halvhjertet. Dermed forventer jeg det også av dem jeg jobber sammen med. De dette fungerer med, og som jeg kommer godt overens med, tviholder jeg på. Det er så viktig at den biten fungerer.

Det er ikke noe latmannsliv han lever. Vanligvis står han opp mellom ni og ti. Han bruker vanligvis tre timer på å lese og svare e-mail, løse floker og gjøre avtaler. Frokosten tas gjerne på stamcafeen med telefonen på øret. Mellom 18 og 20 har han møter med prosjektledere, før han har sitt daglige møte med advokaten, som også er støttespiller og som vel er den som vet mest om hvordan livet til Kristian Valen arter seg. Som oftest tilbringer han kvelden og natten i studio, før han spiser middag i halv fem - tiden på morgenen, oftest mens han ser en film. Han sovner sjelden før 06.00. Ferie har han ikke hatt siden 1996. 

Et sunt liv er det neppe. Han sliter da også med helsen, blir fort uvel, svimmel og kan av og til besvime. Han har nettopp kommet seg etter nok en lungebetennelse. Det har også hent at han har sovnet på scenen. Bare et par sekunder, før han våkner med et rykk av at han fortsatt står og prater, så ingen har nok merket det. Han pendler jo mye mellom USA, hvor han halvveis bor, og Norge. Dette gjør at han har vanskelig for å få inn noen døgnrytme som fungerer.

Det er ingen hemmelighet at Kristian Valen brenner for laget sitt, Viking. Så sterkt er engasjementet at han må la være å gå på pub å se kampene, fordi han ofte tar helt av. Derfor er jeg litt spent, og har ikke de store forhåpninger når jeg tar frem en FFK-skjorte og spør om han kan tenke seg å la seg fotografere i den. Da knekker han sammen, og flirer godt. Jo da, han kan da godt det, kan gjerne komme og hjelpe Raymon, være den nye makkeren hans. Han er ganske sikker på at kondisen er like god i hvertfall.

Sammen lurer vi på om vi ikke skal sende bilde til Stavanger Aftenblad og si at Valen har meldt overgang til Plankehaugen, siden det jo tross alt ligger en del nærmere der han bor nå. Spørs om han hadde blitt ønsket velkommen hjem da. 

Trine Sirnes Thorne

kjønnsdriften!”. Han holder også et øye med økonomien, da sønnen knapt vet forskjell på brutto og netto.

- Jeg har skrekken for kemnere og skattemyndigheter. Som 18-åring var jeg dum og ikke oppga salg på en CD jeg lagde. Dette førte selvfølgelig til at jeg ble skjønnslignet, og jeg måtte ta opp lån for å betale ned gjelden. Siden har jeg vært livredd for alt som har med økonomi å gjøre, og lar andre ta seg av den biten. Se bare hvordan de behandlet Jon Schau.

Og, i motsetning til mange andre, er han villig til å blottstille denne siden av seg. Kanskje noe av grunnen til at han til tider har fått hard medfart i pressen. Han er så morsom når han skal være det, at nok mange har problemer med å stille seg om til den seriøse, ærlige og åpne Kristian. Man venter nesten at han skal bryte ut i latter og si ”Der lurte jeg deg godt!”.

Jeg får lokket Valen inn i en FFK trøye. Egentlig er han svoren Viking-patriot, så han ikler seg en av sine rollefigurer, Geir

Familie og nære venner er Valens forankring og trygghet. Der kan han være seg selv og alt er som før. Faren er en viktig støttespiller, en sparringspartner med fornuftens stemme, som holder litt igjen der Kristian vil kjøre på. Når det sto på som verst i pressen, eller kritikere slaktet han, hjalp det godt med farens sindige ord: - ”Du vet det, i Norge er Janteloven større enn 

Eventyrlysten har han fra sin mor. Bare 11 år gammel var han med henne på ferie i Egypt. Han ville se seg om, og moren lot han ta bussen inn til Kairo alene, der han var hele dagen. Han koste seg, og fikk til og med lov til å være diskjockey på en pub der, før han dro tilbake på ettermiddagen. Noen vil vel hevde at hans mor var uansvarlig, men selv er Valen takknemlig for at hun stolte på han og lærte han å bli selvstendig.

Året etter hadde ikke moren råd til å dra på ferie, så hun sendte han til en kamerat i Fredrikstad. Her møtte han sin første kjærlighet, Stine. Han har prøvd å etterlyse henne før, men ingen har meldt seg. Det er noe eget med den første kjærligheten, så han nærer varme følelser for byen han ikke har besøkt siden. 

Det er takket være Gusty Utterdahl at

- For noen år siden skulle jeg ha et show, men det var litt dårlig planlagt og knapt med tid. Vi satset mye på gammelt materiale, gikk på scenen og gjorde alt på autopilot og uten spilleglede. Publikum og kritikere var over seg av begeistring. Da ble jeg forbanna! Dette var jo ikke meg, jeg som vanligvis legger hele sjela mi i jobben. Det såret og jeg var sinna på meg selv, særlig når jeg neste gang hadde forberedt meg og fikk den vanlige slakten av pressen.

Publisert i IN Magasinet, Fredrikstad Juni 2006