[Gå til side 2]


Man kan ikke unngå Kristian Valen. Han har fått oss til å le av sine parodier, sunget seg inn i mangt et pikehjerte, vært yndet sladderobjekt i pressen, med historier om kjendiskjærester og jetsetliv. Men en ting kan du være sikker på, du vil alltid få

100% Valen
Tekst og Foto: Trine Sirnes Thorne (trine@sirnesphotography.com)

Vi møtes på Kristians stamcafé, Waldemars, bare et steinkast fra der han bor på St. Hanshaugen i Oslo. Han er flott og se på, smilende og imøtekommende, med caps på hodet, og hele den ene armen bandasjert. Han ber om unnskyldning for at han er litt sen, setter seg ned og bestiller straks ”det vanlige” fra en av stedets hyggelige betjening. Det vanlige består av dagens rett, kaffe og en Farris. Jeg spør om armen hans, og får et litt flaut, rampete smil tilbake.

inn og gir deg følelsen av å prate med en venn du har kjent lenge.

Det begynte i Jærradioen når han var 15. Lenge før han ble kjent for hele landet hadde han heltestatus i Rogaland som Sibbe fra Sandnes. En figur som fremdeles dyrkes i forum på nett, og som finnes på CD. I tillegg gjorde han noen geniale telefonspøker alá ”Vill i Røret”, som det fremdeles går gjetord om.

- Det ble litt sent på søndag. Jeg og noen kompiser spilte fotball, og jeg sto i mål. Problemet var at jeg skulle gjøre dette liggende, altså i lufta. Det gikk litt dårlig, kan du si. Men, det er ikke så ille som det ser ut til. Grunnen til alt det her er at jeg skal spille piano om noen dager, og da trenger fingrene å være helt i ro, så de får tid til å bli bra.

Gjennom samtalens løp får jeg forståelse for at ’litt sent’ også kan bety ’litt fuktig’. Det er enkelt å prate med Kristian. Han gir av seg selv, suger deg 

Moren og faren skilte seg, til Kristians store sorg, da han var 11 år. Faren var en kjent landslagspiller i fotball. Kristian selv var også et lovende talent i Viking, men hoppet av som 16-åring, fordi de skiftet spillerstil, sies med glimt i øyet. Sannheten var vel heller at livsstil og karriereretning ikke var lett å kombinere med idretten.

Det har vært mye sorg, sykdom og triste hendelser i Valens liv. Morfaren, som han var sterkt knyttet til, døde da han var 10. En mystisk sykdom som de 

lenge trodde var hjernehinnebetennelse rammet Kristian både når han var 12 og 14, med lungebetennelse, blindtarmbetennelse og senere legionella som han holdt på å stryke med av, i tiden imellom. I senere år har både familie og venner falt fra. Bestevennen skjøt seg. Onkelen døde nylig av kreft. Slikt setter dype spor, og har vært med å forme han.

-  Det er viktig for meg å ikke gå til sengs uvenner. Uoppgjorte ting må tas tak i før man skiller lag. Det er ingenting som heter ’for alltid’, derfor har jeg også et problem med å si til noen jeg er glad i, at ’det blir  		 deg og meg for alltid’. Det finnes ingen garantier, og jeg føler ikke at jeg kan gi løfter jeg ikke kan stå for. Jeg er livredd for å involvere meg for dypt, selv om jeg blir lett sjarmert, for da kommer samtidig redselen for å skuffe inn, forteller Kristian åpenhjertig.

Samtidig har jeg en egen evne til å ødelegge det som er bra. Det er akkurat som om jeg blir tvunget til å gjøre noe feil når jeg har det for godt, og har ødelagt flere forhold på denne måten.Du skjønner det, jeg finnes ikke kreativ når jeg har det 

 for bra. Jeg ødela faktisk et forhold med vilje en gang fordi jeg fikk skrivesperre. Etterpå følte jeg meg så elendig og hadde dårlig samvittighet. Da fikk jeg skrevet mye, sier han lakonisk. Så du skjønner, jeg er veldig skeptisk til forhold, for jeg liker heller ikke å såre noen.

Det er en sårhet hos Valen som ofte kjennetegner store komikere, og som nok er med på å gi tyngde og troverdighet på scenen.
                                                                                           Publisert i IN Magasinet, Fredrikstad Juni 2006

| All photo copyrights belong to Trine Sirnes. | Photos may not be used without permission. |
 | Questions or comments may be directed to trine@sirnesphotography.com | Webdesign by Trine Sirnes Thorne|

www.SirnesPhotography.com